Det svarte ett av de rundt 220 kvinnelige medlemmene i Norsk Redaktørforening da vi ba dem gi råd til eiere og toppsjefer som vil rekruttere kvinnelige ledere. Undersøkelsen dannet grunnlaget for håndboken ”Redaktørjakten – en veileder i rekruttering av kvinnelige ledere” som Norsk Redaktørforening ga ut for et år siden.

Veilederen er full av råd – både til de som ønsker større mangfold blant sine medieledere – og til kvinnelige journalister som vil bli ledere. Den forteller også noe om hva som hindrer rekruttering av kvinner til redaksjonelle lederstillinger.

Det er ikke Norsk Redaktørforenings oppgave å ansette redaktører i norske mediehus. Det er eierne som ansetter sjefredaktører og sjefredaktørene som ansetter underordnede redaktører. Men det er vår oppgave å bidra til at eierne og sjefredaktørene tar sine beslutninger på best mulig grunnlag.

Derfor startet vi arbeidet med veiledning i å ansette flere kvinnelige redaktører allerede i  2006 og gjentok undersøkelsen og ga ut ny veileder ti år seinere.

Selv om utviklingen går rett vei, er det fortsatt langt igjen til kjønnsbalansen blant redaksjonelle ledere i norske mediehus gjenspeiler kjønnsfordelingen i befolkningen. 31 prosent av medlemmene i Norsk Redaktørforening er kvinner, mens andelen blant sjefredaktørene er nær 27 prosent. Tilsvarende tall for drøyt ti år siden var 19 og 16 prosent.

Debatten som pågår nå tyder på at det fortsatt er behov for en betydelig drahjelp og bevisstgjøring både blant konserntoppene og i bransjen forøvrig. Derfor deler vi gjerne rådene fra våre medlemmer:

  • Let aktivt etter kvinnelige ledertalenter i egen organisasjon. Se kvinnene rundt deg.
  • Bygg opp de du allerede har i organisasjonen. I vår veileder forteller tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen om hvordan han gradvis ga større lederoppgaver til Helje Solberg, som nå er sjefredaktør og administrerende direktør i VGTV.
  • Gi aktiv støtte og oppbacking. Tilby kompetanseøkning.
  • Legg til rette for at lederjobben kan kombineres med et liv utenfor jobb. Og sørg for gode lønns- og arbeidsvilkår.
  • Bygg gode kulturer i redaksjonene, prioriter kommunikasjon og samarbeid.
  • Tenk nytt. Rekrutter de som er annerledes enn deg selv.

Hva er det da som kvinnelige redaktører og journalister oppfatter som de viktigste hindringene for rekruttering av kvinnelige redaktører? Jo, fortsatt er det slik at menn i for stor grad rekrutterer menn som ligner dem selv. En annen viktig årsak som mange trakk fram i undersøkelsen var manglende mål og formelle prosedyrer for rekruttering av kvinner. Frykt for tidsbruk og at en lederjobb vil gå utover familien trekkes også frem. Men minst like stor vekt la respondentene på manglende selvtillit hos potensielle kvinnelige lederkandidater. Derfor er det viktig å oppmuntre kvinner til å søke lederstillinger. Ofte går veien via å forsøke seg i et vikariat på mellomleder-nivå, fra deretter å ta nye oppgaver. Som øverste leder må du tenke mangfold på alle nivåer i organisasjonen. De fleste sjefredaktører blir rekruttert fra underordnet redaktørnivå, og de fleste på dette nivået har forsøkt seg i ulike operative lederstillinger først.

Redaktørrollen er mer krevende og mer sammensatt enn noen gang. Samtidig opplever mange av våre medlemmer denne rollen som viktigere og mer meningsfylt enn før. Når journalistikken er under press, når presseetikken er utfordret, når vår felles offentlige samtale er i endring, så er det viktigere enn noen gang å ha selvstendige, modige og kompetente redaktører. Da må de som rekrutterer dagens og morgendagens redaktører ha et best mulig grunnlag for å ta sine valg.

I vår undersøkelse var det svært få av de kvinnelige redaktørene som angret på at de søkte lederutfordringer. Over 80 prosent svarte at de ønsket å søke en redaktørstilling også neste gang de bytter jobb. Som en av dem svarte: ”Det er et hundeliv. Men det er så ubegripelig overjordisk fantastisk når vi lykkes!” Lengselen etter den lykkefølelsen er trolig like sterk hos begge kjønn.