Jeg jobber i Akersgata, jeg også. Jeg har bare fem minutter å gå til VG–bygget. Likevel oppleves distansen mellom meg og mine tidligere kolleger noen ganger som enorm.

For en stund siden spiste jeg lunsj med en tidligere kollega. Hun lurte på hva i all verden jeg mente, når jeg skrev om «Akersgatemediene» på Facebook. Som om det var noe negativt.

Jeg forsøkte å forklare at jeg mener journalister som, oftest ubevisst, lar venstrevridde og svært liberale holdninger skinne gjennom, i dekningen av noen av de store spørsmålene i vår tid, som innvandringsdebatten og vår norske og kristne kulturarv.

Hva journalister stemmer

Det finnes masse tall som viser at mediene er venstrevridde. Som for eksempel tall fra 2009 som viste at et storting, om journalistene fikk bestemme, ville bestått av null – 0 – Frp–representanter og ni medlemmer fra fløypartiet Rødt.

Så er kunnskap om hva journalistene stemmer ikke noe bevis på sannhetsgehalten i påstanden om at mediene er venstrevridde og politisk korrekte. En påstand som ofte dukker opp i kommentarfelt og sosiale medier. Men det finnes også tall som viser at de som stemmer på andre partier enn journalistene, oppfatter egne synspunkt underrepresentert.

Men. Jeg vet at fakta ikke overbeviser mine tidligere kolleger. For de fleste norske journalister oppfatter nok at de dekker nyhetene på en saklig og objektiv måte, med yrkesstolthet og forsøksvis høy presisjon.

Poenget mitt er heller ikke å kaste meg på bølgen av mediekritikk fra den alternative høyresiden, de som skriker opp om politisk korrekte journalister. Likevel bør mine gamle Akersgate–kolleger ikke ta altfor lett på påstandene som tidvis dukker opp i kommentarfeltene. For selv om det store flertallet journalister gjør en utmerket jobb, er det likevel åpenbare mangler og skjevheter i dekningen.

En ekstremist

Min subjektive erfaring er basert på min egen bakgrunn, som mange vil se på som spesiell. Jeg var nemlig selv aktiv på den absolutte ytterfløyen av norsk venstreside og ble også av mange av mine egne meningsfeller ansett for å være en ekstremist. I dag er jeg forfatter, journalist og tilknyttet den nye nettavisen Minerva, som er tydelig forankret på høyresiden.

Så førte i 2008 tilfeldighetenemeg likevel inn dørene i Akersgaten . Da var jeg fremdeles i stor grad preget av mine ekstreme holdninger, selv om noen år med opphold i Midtøsten og erfaring som frilansjournalist for blant annet Ny Tid, Klassekampen og ABC Nyheter og ikke minst akademisk ballast gjort at jeg hadde lært meg en mer profesjonell og objektiv måte å tilnærme meg virkeligheten på enn bakgrunnen fra Rød Ungdom, Rød Valgallianse og Blitzmiljøet skulle tilsi.

Jeg var likevel klar over at denne bakgrunnen ville bli brukt mot meg, samtidig som flere av mine gamle venstreradikale venner anså min nye geskjeft i Verdens Gang som et gedigent svik. Dette gjorde meg nokså besatt av å dekke nyhetene på en forsøksvis objektiv måte og også å gi plass til andre narrativ enn de tradisjonelle venstresidenarrativene i mine saker.

Nøling, motstand

Litt etter litt merket jeg det. Nølingen, motstanden, innsigelsene, som kom oftere og oftere. Som en usynlig hånd.

Det kunne dreie seg om motvilje mot å omtale hvem som stod bak en overfallsvoldtekt, skepsis til å skrive om radikal islam, motvilje mot å bruke en Israel–ekspert i nyhetsdekningen fordi vedkommende var av jødisk opprinnelse, at desken endret omtalen av en jødehat til «jødekritikk», innvendinger som at Politiets Sikkerhetstjeneste ikke er en troverdig kilde, kolleger ute av stand til å ta til seg kritiske innvendinger i asylsaker, skepsis mot tall om kriminalitet blant asylsøkere fordi de kan bidra til fordommer, ønske fra nyhetssjefen om en asylsak som kan vekke sterkt engasjement eller at republikanske politikere nesten alltid ble negativt fremstilt.

Summen av dette ble etter hvert en vanlig dag på kontoret.

De fleste av dem jeg jobbet med i forskjellige vikariater i VG og Aftenposten fra 2008 til 2012, hadde ikke noen bakgrunn fra politikken og langt mindre fra ytre venstre. Ja, noen hadde vært innom Rød Ungdom eller Sosialistisk Ungdom i kortere perioder, men dette var for de fleste kun en tidlig ungdomsflørt. Men sosiologisk hadde vi mye til felles: De fleste journalister har foreldre med middelklassebakgrunn, de har ikke avtjent verneplikt og har naturlig nok bak seg flere år med høyere utdanning. De foretrekker å bo sentralt, de liker å gå på utesteder rundt Youngstorget, liker å trene i marka, bruker mye penger på mat og vin og går ofte på restaurant. De har som andre med høyere utdanning bosatt seg rundt og innenfor ring 3, og får gjerne barn i nokså voksen alder. Det er naturlig å tenke seg at denne bakgrunnen gjør at mange journalister på en eller annen måte identifiserer seg med de liberale verdiene som preger kultur og åndseliten i Norge. Det er det selvsagt heller ikke noe galt i, men man bør være det bevisst.

Venstrevridd filter

Riktignok var relativt få av mine kolleger sterkt politisk engasjert, hverken i Aftenposten eller i VG. Mitt inntrykk er at journalister flest er dyktige til å holde sine politiske synspunkter for seg selv. Jeg tror også mange blir så preget av det objektive idealet at selv om journalister flest nok stemmer på venstresidepartiene, er de i det daglige ikke veldig opptatt av å innta politiske standpunkt. Man blir rett og slett preget av rolleforståelsen og idealet om nøytralitet.

Men dette betyr ikke at det ikke eksisterer et venstrevridd filter Akersgate-mediene bruker når de dekker virkeligheten. For viktigere enn den åpenlyse politiske agendaen som noen få ganger kommer til syne når pressen hengir seg til skjev dekning, som under flyktningkrisen i 2015, er den daglige ubevisste filtreringen av hva som er og ikke er en nyhet.

Jeg har ikke noen fullgod forklaring på hvordan det ble slik. Men partipressens død har åpenbart etterlatt seg et vakuum som er blitt befolket av ledere og mellomledere med politisk korrekte og lett venstrevridde meninger. Det gjør seg gjeldende i at det er så godt som umulig å skille nyhetsdekningen i aviser som Aftenposten, Dagbladet, VG, NRK og TV 2 fra hverandre. De kan ha formmessige ulike uttrykk og benytter seg av ulike flater, men utvalg og innfallsvinkler til hva som er en sak er rett og slett veldig likt.

Uproblematiske nisjer

Når journalistenes venstrevridde holdninger kommer til uttrykk i form av nisjeprodukter som Klassekampen, så er det ikke bare helt uproblematisk, men flott og en styrke for demokratiet. Men når det fører til at politisk journalistikk alltid dreier seg om at det offentlige bruker for lite, ikke for mye penger, da har faktisk journalistene et problem. Eller når man aldri belyser negative sider ved høyt skattetrykk.

Men når jeg snakker med gamle kolleger om dette, himler de med øynene. De lurer på hvor jeg tar det fra, og mener jeg ikke har dekning eller grunnlag for påstandene mine.

Jeg tror likevel man ville kommet langt om man innrømmet at egne politiske preferanser noen ganger kan gjøre journalistene blinde for hva som er og ikke er en sak. Og jeg tror det er en fordel å være sine egne politiske holdninger bevisst, når man intervjuer og snakker med mennesker man er uenig med.

  • Nils Petter Mikkelsen

    Mediedebatten (hva nå det er) er trolig et Akersgatafenomen. Det er likevel trolig at ytringsfriheten har noe med det å gjøre. G Skirbekk skriver et langt teoritiserende innlegg om ytringsfridom i BT 17 mars.

    BT var kortere i form og publiserte flg samme dag:

    Siste: «Merete Hodne legger ned frisør­salongen: Vil ikke lenger være nazifrisør, bare nazi.»

  • Cassanders

    Applauso!

  • Kai Inge Buseth

    Fantastisk artikkel, som faktisk ikke underslår at i de fleste saker ligger sannheten et sted i mellom ytterpunktene.

  • Steinar Johansen

    Jøss
    En journalist som selv evner å se hva som skjer i medias venstre fil
    Det må vel sies å være litt av en bragd
    Dette kalles å ta mediadøden og fake news på alvor

  • Alexander Dahl

    Veldig interessant artikkel. Gjenkjennelsen er stor etter flere ti-år på venstresiden – så jeg verden med nye briller og så at jeg stort sett selv, jeg kan ikke skylde på andre, hadde lurt meg. Den selvpålagte sensuren av trykk og tale for ikke å «fremme negative holdninger og strømninger» måtte legges bort. Det er kun en holdning som er holdbar: Du skal ikke holde noe skjult, etnisk bakgrunn, religiøs preferanse, kjønn, alder, legning, historikk – dersom det kan tenkes at du «fremmer» – ett eller annet negativt. Pressen skal informere – ikke oppdra til «gode holdninger» – da ender man lett i totalitærisme

  • Svein Pettersen

    Grundig og balansert analyse. Akerhaug står mer og mer tydelig frem som en av vår tids viktigste stemmer.

  • Albin Kristiansen

    Godt å se at det er mulig for journalister å være litt objektive som her, selv om det nok skal litt mer trening til for å berøre de mer betente områdene. Men dette en bra start…
    For hvis journalister UVITENDE og derved UFRIVILLIG er så lite objektive som det fremgår av artikkelen, så er jo hele profesjonen i fare… eller enda større fare enn antatt. Da er det ikke rart at det går som det går.
    At de er lite objektive har vel de fleste andre nå fått med seg, men jeg har i alle fall trodd at det har vært veldig bevisst for å fremme en bestemt agenda. Selv om logikken har vært totalt fraværende. Og leser man kommentarfeltene, er det nettopp den manglende logikken som plager de fleste.
    Det som har vært meget vanskelig for mange å forstå, er hvilken agenda de har. For resultatet av den subjektive politikken har det jo ikke manglet eksempler på, og spesielt når det gjelder migrasjonen.
    Vi jo sett resultatet fra Sverige, Tyskland, Italia, Frankrike …. Vi har sett kriminalstatistikker, vi har sett økonomiske konsekvenser, kulturelle konsekvenser.
    Men TROR journalistene at de virkelig ER objektive, så har de et alvorligere problem enn først antatt… men det gjør faktisk at bitene faller lettere på plass.
    Da synes det nemlig å kunne være omfattende systemsvikt i utdanningen, og sikkert også et omfattende problem med utfrysning fra en gruppetilhørighet. Og det stikker dypt hos de fleste…

  • Andre Olesen

    Veldig forsiktig og diplomatisk uttrykt, men ikke vanskelig å være enig. Dessverre er ikke mange journalister særlig profesjonelle. Hvor har journalistutdanningen feilet?

  • ytringsfrihetfred

    To sider av samme sak er noe som nesten har forsvunnet i norsk presse. Tidligere var det ingen reportasje som fremmet et syn, uten at en motpart uttalte seg i samme reportasje. Jeg hørte alltid journalister si, (nesten unnskyldende) «jeg må også få en uttalelse fra din motpart.»

    I tillegg har vi nyhetsreportasjer som bevisst utelater opplysninger. Det skjedde i veldig liten grad tidligere.

    Politisk agenda fra medienes side ble fremmet i ledere og kommentarer. Slik klargjorde mediene sitt politiske ståsted på en hederlig måte, og holdt seg ellers til en nærmest objektiv journalistikk.

    Pressen slik vi kjenner den, graver sin egen grav med tendensiøs journalistikk der det er om å gjøre å skjule sine agendaer og holdninger, og gi folk et ufullstendig bilde av virkeligheten i den hensikt og oppdra publikum til politisk korrekthet. Da er vi inne på farlige veier som lukter av totalitære tendenser. Politisk korrekthet er dessuten en gift som rammer folk direkte. For eksempel ved at de ikke får informasjon om farer barna deres trenger å beskyttes mot.

  • Erik Solberg

    Selvfølgelig har du rett! La oss kalle det norske journalister har for et psykologisk filter! Det farlige ved dette psykologiske filteret er at hele Europa går til grunne pga. Pressens manglende evne til å være objektive! Det virker nærmest umulig å forhindre at Norge går rett i samme fella som Sverige! Problemene Sverige sliter med pga muslimsk innvandring og bevisst skjuling av problemene den fører med seg kan ikke journalister eller andre skjule for seg selv eller offentligheten! Pressen blir rett og slett nødt til å skrive om realitetene istedet for å lete etter unnskyldninger for Islam!

  • Tore

    Meget bra skrevet. Det er utrolig at ikke redaktørene i forskjellige medier ser at alle dekker spesielt migrasjonen og dens følger på akkurat samme måte.

  • Badkrukan

    takk! er en selfølge, men takk!

  • ♚Grand Vizier♚✓ᵀʳᵘᵐᵖ ˢᵘᵖᵖᵒʳᵗᵉʳ

    Altså; en lang artikkel om anonyme kollegers holdninger, holdninger som er velkjent, ikke noe nytt.

    Skriv heller konkret hvorfor og hvordan de er udugelige som journalister, for det er de nemlig.
    De skjønner ikke at en stadig større del av befolkningen er lei av å lese de samme historiene om fattigdom, innvandrernød, krig og migranter som får med seg sin iphone, men merkelig nok har mistet papirene sine på sin reise gjennom Europa.

    Også oversettere som tekster TV for Viasat har samme syndrom. En episode om politiet i England der ordet refugee ikke forekom , men likevel ble immigrant konsekvent oversatt med ordet flyktning…

  • ixus90

    Takk for en god og presis beskrivelse av det vi lesere og seere opplever daglig i mediene.
    Ivar Haugen.

  • Reidar S

    Må si det er en fordel at problemet oppfattes av noen «på den andre siden» Slik det oppleves fra lesere er det nå ubetydelige forskjeller i det som kan kalles MSM og deres oppfatning av verden.
    Savner faktisk at det kom frem divergerende meninger i det som var den frie pressen. Ønsker en litt mer variasjon. Her i norden svært få alternativer bortsett fra det pressen kaller høyrepopulistiske media.
    Får håpe det er en overgang og MSM blir mer allsidige

  • Jan Trygve Odden

    Det som jeg finner merkelig, er at folk fra den tradisjonelle venstresiden, som sto på barrikadene for likestilling og kvinners rettigheter nå omfavner kulturer som ser på kvinner som annenrangs borgere og menns eiendom. Det som også er litt rart, er at disse, som tidligere protesterte mot en urettferdig velferdsfordeling i Norge og verden, er de største tilhengere av globalisering. – globaliseringen i de siste 40 årene eller så har bidratt til en kjempeurettferdig velferdsfordeling. Hva har skjedd?

    • Buddy O

      «Hva har skjedd?»

      For å sitere Jagland, man kan ikke ignorere nesten to milliarder muslimer. Man kan ikke ignorere naboen, spesielt ikke når naboen sitter på masse olje og er EUs største handelspartner. Derfor jenker man seg og tilpasser seg.

  • Einar Jacobsen

    Dette er svært dårlig av Lars Akerhaug. Han sprer en myte og er fullstendig uetterrettelig. For det første er ikke undersøkelsene som Akerhaug særlig relevante. Som han burde vite er det redaktørene som har det øverste ansvaret for hvilke saker som kommer på trykk. Men redaktørene står heller ikke fritt til å trykke hva de vil. I henhold til redaktørplakten forutsettes det at redaktøren deler «sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser».

    Ut i fra dette blir det Akerhaugs oppgave å påvise at mediene har «venstrevridde» grunnsyn og formålsbestemmelser. Her tror jeg Akerhaug forstår at han har en dårlig sak.

    Men i tillegg til dette så er det vesentlig å se på hvem som EIER mediehusene. Og det er store profittbaserte selskaper (Wall street kontrollerer vel 30 % av aksjene i Norges største mediehus, Schibsted), altså noe helt annet enn venstrevridd. Hvis man skal se på Akerhaug som noe annet enn en simpel propagandist burde han drøfte disse forholdene og hvordan det påvirker sakene som trykkes.

    Når det er sagt ser vi også at sakene Akerhaug trekker frem ikke nødvendigvis er «venstrevridde», men snarere (innvandrings-) liberale. Borgerlige partier som Venstre og KRF er svært innvandringsliberale, mens man for noen tiårsiden hadde en mer innvandringsskeptisk venstreparti i AKP/ML.

    Akerhaug legger altså ikke noen analytisk forståelse for hva «venstresiden» er for noe. Akerhaug snakker om sin «venstreekstremistiske» fortid, men det er tydelig at han aldri har forstått hva venstresida er for noe. Venstresida er ikke et moralsk verdistandpunkt som defineres ut i fra den gode sak. Den eneste etterrettelige måten å definere venstresida på er ut i fra motsetningsparet arbeid-kapital.

    Og da er spørsmålet til Akerhaug: Hvor er journalistikken som er grunneleggende kritisk til vårt økonomiske system som baserer seg på kapitalens dominans, gjennom EU, EØS, TISA/TTIP, OECD, NATO osv.

    Tør Akerhaug å ta en skikkelig prinsipiell debatt om dette? Neppe, for da vil han se at alle de dominerende mediene (NRK inkludert) er fullstendig ukritisk når det gjelder de VIRKELIG store og viktige sakene.

  • Einar Jacobsen

    Dette er svært dårlig av Lars Akerhaug. Han sprer en myte og er fullstendig uetterrettelig. For det første er ikke undersøkelsene som Akerhaug særlig relevante. Som han burde vite er det redaktørene som har det øverste ansvaret for hvilke saker som kommer på trykk. Men redaktørene står heller ikke fritt til å trykke hva de vil. I henhold til redaktørplakten forutsettes det at redaktøren deler «sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser».

    Ut i fra dette blir det Akerhaugs oppgave å påvise at mediene har «venstrevridde» grunnsyn og formålsbestemmelser. Her tror jeg Akerhaug forstår at han har en dårlig sak.
    Men i tillegg til dette så er det vesentlig å se på hvem som EIER mediehusene. Og det er store profittbaserte selskaper (Wall street kontrollerer vel 30 % av aksjene i Norges største mediehus, Schibsted), altså noe helt annet enn venstrevridd. Hvis man skal se på Akerhaug som noe annet enn en simpel propagandist burde han drøfte disse forholdene og hvordan det påvirker sakene som trykkes.

    Når det er sagt ser vi også at sakene Akerhaug trekker frem ikke nødvendigvis er «venstrevridde», men snarere (innvandrings-) liberale. Borgerlige partier som Venstre og KRF er svært innvandringsliberale, mens man for noen tiårsiden hadde en mer innvandringsskeptisk venstreparti i AKP/ML.

    Akerhaug legger altså ikke noen analytisk forståelse for hva «venstresiden» er. Akerhaug snakker om sin «venstreekstremistiske» fortid, men det er tydelig at han aldri har forstått hva venstresida er. Venstresida er ikke et moralsk verdistandpunkt som defineres ut i fra den gode sak. Den eneste etterrettelige måten å definere venstresida på er ut i fra motsetningsparet arbeid-kapital.

    Og da er spørsmålet til Akerhaug: Hvor er journalistikken som er grunnleggende kritisk til vårt økonomiske system som baserer seg på kapitalens dominans, gjennom EU, EØS, TISA/TTIP, OECD, NATO osv.?

    Tør Akerhaug å ta en skikkelig prinsipiell debatt om dette? Neppe, for da vil han se at alle de dominerende mediene (NRK inkludert) er fullstendig ukritisk når det gjelder de VIRKELIG store og viktige sakene.

  • Peder Hansen

    Lett venstrevridde meninger????
    Husker du valgkampen 2009?
    Da terroristen Lars gule, han som ble satt på toget fra Bergen tilbake til Oslo for å ha planlagt attentat mot politimesteren i Bergentidlig på 70 tallet. og som senere reiste til Libanon og meldte seg in i terroristorganisasjonen DFLP og skulle reise til Israel for å begå terroraksjon da han ble arrestert, han sto på førstesiden i Dagbladet våren09 som professor og fortalte at frp velgerne er Norges mest umoralske velgere!
    Eller VG som det samme året lanserte FRP TV, en samling av barnslige og nedlatende tegnefilm episoder der formålet var å stigmatisere Frp.
    Eller han ukjente SV politikeren som samme år ble dømt for hallikvirksomhet, men som et samlet Norsk pressekorps fortidde samtidig som Trond Birkedal saken gikk på hver forside i 6 måneder.
    Jeg tror nok at Norske journalister er mer enn «lett» venstrevridde !

  • soriella

    Da jeg kom innom denne siden for noen timer siden, fantes her en kommentar av Einar Jacobsen (Despotas). Den var upåklagelig saklig og tok opp et poeng som nevnte kommentator er nesten alene om i relevante disqus-kommentarfelt: at de største mediene langtfra er «venstrevridde» (er de liksom sosialistiske?) men selvsagt tjener sine eierinteresser, at innvandringsliberalisme slett ikke er noe «venstrevridd» etc. Jeg kan dessverre ikke bedre gjengi hva Jacobsen skrev her fordi kommentaren nå er borte vekk! Det er meget beklagelig, all den stund slike perspektiver stort sett glimrer ved sitt fravær ellers. Hva er forklaringen på at Jacobsens kommentar forsvant?

    • https://fornuften22.wordpress.com/ fornuften22

      Bare en test av ytringsfriheten.

      • soriella

        Jeg begynner å tro at du kan ha rett i dine antakelser. Se andre opplysninger som nå er kommet fram i denne tråden!

        • https://fornuften22.wordpress.com/ fornuften22

          Ser ditt svar nå. Vanskelig å vite hva som vil skje eller hvem som bestemmer hva og når.

    • Einar Jacobsen

      Hei Soriella! Hyggelig at du etterlyser innlegget mitt. Jeg vet heller ikke hva som har skjedd, har ikke fått noen tilbakemeldinger fra moderator. Det er rett som du sier at innlegget mitt var saklig og brøyt ingen regler. Dessverre har det seg slik at dette skjer meg ofte. Jeg pleier alltid å skrive etterrettelig innlegg som kan underbygges med kilder, noe jeg ofte også gjør. Likevel blir mange av innleggene mine slettet, ubegrunnet. I dette tilfelle skrev jeg først et innlegg som fortsatt står på «pending», jeg kopierte det samme innlegget og la det inn på nytt. Dette kom igjennom men har tydeligvis blitt fjernet nå. Det er flere enn meg som opplever det samme. Dagfinn Farstad har skrevet flere kommentarer på Schibsted sine diskusjonsforum. Alle kommentarene hans er saklige og velbegrunna, men kritisk til hovedstrømsmedienes ensidige vinklinger.

      Siden jeg har begynt å bli godt vandt med denne sensuren fra hovedstrømsmediene har jeg begynt å ta vare på innleggene. Jeg legger derfor innlegget mitt inn igjen under denne kommentaren.

      • soriella

        Ja, det var påfallende at akkurat din kommentar forsvant siden den var den eneste som inneholdt substansiell kritikk av Akerhaugs posisjon. Den eneste som var kritisk i det hele tatt, såvidt jeg kan se! At dette skjer deg ofte, styrker mistanken om at politisk sensur er i ferd med å bli et problem også i kommentarfelt. Du er en viktig stemme som målbærer synspunkter i strid med «de herskende tanker».

        Jeg kjenner til Dagfinn Farstad som en av dem som gjør jobben hovedstrømsmedia ikke gjør, når det gjelder opplysninger om krigen i Syria og NATO-Norges rolle der. Det forbauser meg ikke det minste at i den grad politisk sensur av saklige kommentarer forekommer, så er det folk som ham og deg det rammer.

        Du må for all del ikke slutte å kommentere! Og gjør gjerne oppmerksom på tilfelle av sensur, når du «slipper igjennom». Dette er viktig for mange av oss, vi kan fort bli de neste.

      • soriella

        Apropos forsvunne innlegg/ kommentarer:
        I dag skjedde det noe «rart» på NRK Ytring, under artikkelen om Hillary Clintons digitale problemer. Johan Nygaard skrev en meget god kommentar som raskt fikk mange liker-klikk og en støttekommentar. Da jeg etter en stund oppsøkte artikkelen igjen, var Nygaards kommentar m/ støttekommentar forsvunnet!
        Dette begynner å bli mer enn merkelig. Nifst!
        Jeg ser nå i skrivende stund at Nygaard (i kommentarfeltet) ber om en forklaring på forsvinningsnummeret.

        • soriella

          Og der var kommentaren tilbake igjen (men støttekommentaren ikke). – Men hvorfor forsvant den i det hele tatt først, og ble borte fra offentligheten i mange timer?

    • Einar Jacobsen

      Dette er svært dårlig av Lars Akerhaug. Han sprer myter og er svært uetterrettelig. For det første er ikke undersøkelsene som Akerhaug særlig relevante. Som han burde vite er det redaktørene som har det øverste ansvaret for hvilke saker som kommer på trykk. Men redaktørene står heller ikke fritt til å trykke hva de vil. I henhold til redaktørplakten forutsettes det at redaktøren deler «sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser», som det heter.

      Ut i fra dette blir det Akerhaugs oppgave å påvise at mediene har «venstrevridde» grunnsyn og formålsbestemmelser. Her tror jeg Akerhaug forstår at han har en dårlig sak.

      Men i tillegg til dette så er det vesentlig å se på hvem som EIER mediehusene. Og det er store profittbaserte selskaper (Wall street kontrollerer vel 30 % av aksjene i Norges største mediehus, Schibsted), altså noe helt annet enn venstrevridd. Hvis man skal se på Akerhaug som noe annet enn en simpel propagandist burde han drøfte disse forholdene og hvordan det påvirker sakene som trykkes.

      Når det er sagt ser vi også at sakene Akerhaug trekker frem ikke nødvendigvis er «venstrevridde», men snarere (innvandrings-) liberale. Borgerlige partier som Venstre og KRF er også svært innvandringsliberale, mens man for noen tiårsiden hadde en mer innvandringsskeptisk venstreparti i AKP/ML. Det pågår også diskusjoner i Rødt om å begrense arbeidsinnvandringen.

      Akerhaug legger altså ikke noen analytisk forståelse for hva «venstresiden» er for noe. Akerhaug snakker om sin «venstreekstremistiske» fortid, men det er tydelig at han aldri har forstått hva venstresida er for noe. Venstresida er ikke et moralsk standpunkt som defineres ut i fra den gode vilje. Den eneste etterrettelige måten å definere venstresida på er ut i fra motsetningsparet arbeid-kapital.
      Og da er spørsmålet til Akerhaug: Hvor er journalistikken som er grunnleggende kritisk til vårt økonomiske system som baserer seg på kapitalens dominans, gjennom EU, EØS, TISA/TTIP, OECD, NATO osv.

      Tør Akerhaug å ta en skikkelig prinsipiell debatt om dette? Neppe, for da vil han se at alle de dominerende mediene (NRK inkludert) er fullstendig ukritisk når det gjelder de VIRKELIG store og viktige sakene. Da faller Lars Akerhaug sin påstand om venstrevridd journalistikk fullstendig fra hverandre.

      • Ante_Bergan

        «Venstresida er ikke et moralsk standpunkt som defineres ut i fra den gode vilje»

        Joda det er akkurat det venstresida er og har vært. AKP var rene vekkelsesbevegelsen for en merkverdig gudløs pietisme. Men jeg skulle ønske det i det minste var en rasjonell marxist for hver 100 skrullete. Det hadde vært noe, det. Man kan drømme…

        Du kan jo begynne med å øse eder og galle ut over islam. Hvordan skal vi feks møte hijaben – med vold eller holder det med mobbing?

        • Einar Jacobsen

          Problemet med AKP var at de ikke hadde noen forankring i arbeiderklassen overhodet, og da har man fjernet seg så langt fra marxismen man kan komme.

          Ut i fra et marxistisk standpunker er Islam en religion som representerer et reaksjonært og tilbakeliggende samfunn der produksjonsmidlene ikke er utviklet. Du kan jo lese Jørgen Sandemoses bok «Islam- og venstrefløyen». Han er vel den fremste Marx-kjenneren i Norge. Jeg siterer fra Aftenpostens ingress til bokomtalen:

          «Ifølge filosofen og marxisten Jørgen Sandemose er ikke religion bare opium for folket. Islam er en voldsreligion. Og muslimer fungerer ikke som arbeidsfolk i Vesten.»

          Kritikk av religion har selvsagt alltid vært en viktig del av marxismen, og når det gjelder Islam i dag er det knapt noen teoretisk perspektiv som er bedre egnet enn Marx` til å komme med kritikk.

          • Ante_Bergan

            Problemet til AKP var vel at de ikke hadde tilstrekkelig forankring i rasjonalitet og empiri, overhode.

            Men ifølge deg er ei heller Rødt for marxister å regne? Hvilken marxistisk gruppe i Norge har da forankring i arbeiderklassen?

            Nemlig, marxismen skal egentlig være knallhard med islam. Men når man ser på gamle raddiser så er jo de kulturnihilister. Hvor mange vaskeekte marxister er det på norsk venstreside, vil du anslå?

            Hvordan burde marxister forholde seg til islam og masseinnvandringen? Bør de holde meg Hege Storhaug og Europas begynnende identitære/nynasjonalistiske bevegelse eller Antirasistisk senter, Rødt, Leger uten Grenser, Soros og andre globalister?

          • Einar Jacobsen

            Tja, Rødt er vel elementer av marxitisk teori, men fjerner seg mer og mer fra den. Det ser ut som om de begynner å orientere seg mer mot Piketty-skolen med fokus på ulikhet, og ikke klassekamp. Det virker ikke som om Marx blir lest noe særlig av unge rødtere. Hvor mange «marxister» det er er egentlig et meningsløst spørsmål. Man «er» ikke Marxist. Man bruker Marx teorier om arbeid-kapital, verditeori og fremmedgjøring som metode for å analysere et samfunn.

            Hvordan man fra at marxistisk ståsted bør forholde seg til masseinnvandring er så enkelt som at alle personer som er velkomne så lenge de melder seg inn i en norsk fagforening og bekjemper og jobber aktivt for å bekjempe det norske borgerskapet – det ville i praksis bety at man må legge fra seg religiøs overtro. Det er dog svært lite sannsynlig at dette vil være tilfelle med innvandring fra land der Islam er dominerende derfor bør innvandring derfra sees på med stor skepsis og begrenses/reguleres mest mulig. Det er et faktum at høy innvandring bidrar til å senke lønninger og arbeidsvilkår for vanlige arbeidere. Av den grunn er høyresida svært positive til innvandring, mens mange på venstresida er positive fordi de ser på dem om undertrykte.

            Jeg kan jo fortelle en anekdote (fritt etter hukommelsen) om en italiensk kommunistisk delegasjon til Kina som spurte om hva de kunne gjøre for å hjelpe den de kinesiske kommunistene. Svaret fra de kinesiske kommunistene var umiddelbart: «Gjennomfør en revolusjon i deres eget land».

            Jeg tror generelt inn/utvandring er en svært dårlig strategi for utvikle tilbakeliggende land, tvert i mot avhjelper det herskerklassene med å bli kvitt et potensielt stort problem med stor arbeidsløshet.

            Når det gjelder Hege Storhaug synes jeg det er synd hun blir behandlet som en spedalsk, selv om jeg personlig er uenig i en del av vurderingene hennes. Det er helt klart at Islam skal kritiseres og ikke dulles med. Dersom man vurderer muslimer som subjekter som er i stand til å forholde seg til rasjonell argumentasjon skal de selvsagt utsettes for kritikk. Dersom man vurderer dem som viljeløse objekter og er mindreverdig oss unngår man det.

            En «marxist» kan selvsagt ikke «holde» med «globalistiske» bevegelser, og må selvsagt forsvare Hege Storhaugs sin rett til å ytre seg, og i tillegg ta henne og hennes støttespillere seriøst. «Marxister» kan dog bidra til å kanalisere kritikken mer i materialistisk retning, uten at det gjør islamkritikken noe mindre, tvert i mot. En progressiv venstreside («marxistisk») må for all del holde seg unna den sentrums-liberale moralismen som retter pekefinger mot den «vulgære arbeiderklassen».

          • Ante_Bergan

            Jeg vet nå bare om deg og Jørgen Sandemose på venstresida som mener dette. «Alle» de andre høres ut som pietistiske predikanter. Du må føle deg alene.

          • Einar Jacobsen

            Vel, da anbefaler jeg deg å begynne å jevnlig lese Pål Steigans blogg. Hele miljøet rundt Steigan.no er av en annen karakter enn den du tydeligvis forbinder med venstresiden (moralsosialister). Øverst på sida nå er det en kritisk artikkel om massemigrasjon.

            https://steigan.no/2017/07/01/massemigrasjonen-er-en-villet-politikk/

            Kom gjerne med en tilbakemelding om hva du synes om artikkelen. God lesning!

          • Ante_Bergan

            Hadde NrKs og MSMs dekning av dette temaet o andre hatt et slikt saklighetsnivå, så ville jo ikke folks skepsis mot MSM eksistert i samme grad.

            Artikkelen er et eksempel på intelligent kritikk av dagens innvandringspolitikk – fra venstresida. For en overraskelse. Jeg, qua konservativ, trodde ikke at det fantes intelligent liv på den kanten.

            Karakteristisk nok for problemet, denne Elisabeth Reehorst som figurerer under i artikkelen, er som et gammelt ekko av moralsosialistene.

          • Einar Jacobsen

            Men hva tenker du om kommentaren jeg skrev over om eierskapet til mediene og at deres nyheter først og fremst representerer deres interesser? Deres interesser er altså innvandringsliberalt (ikke spesifikt sosialistisk), «globalistisk, identitetspolitikk, mens den aldri tar opp dypere strukturelle økonomiske spørsmål. Tenk deg for underkommunisert EØS-saken er. Eller det at TISA/TTIP knapt har blitt dekket skikkelig av våre medier. Hvorfor er så og si samtlige av norske aviser fulle av lovord om amerikanernes kriger rundt om i verden? Det er ingenting venstrevridd over dette. Samtlige mediehus (NRK , eller ARK(?)) latterliggjorde Jeremy Corbyn for å være gammeldags – altså tradisjonelt venstreorientert sosialdemokrat. De ignorerte den mest venstreorienterte kanditaten Bernie Sanders – selv om han ble utsatt for alvorlig manipulasjon av Clinton-leiren. I stedet for å ta tak i substansen i saken, at Clinton dreiv med manipulasjon av demokratiske prosesser, hauset mediene opp det latterlige og helt udokumenterte påstandende rundt «russisk hacking» for å avlede oppmerksomhet.

            Derfor mener jeg Lars Akerhaug opptrer som en løgnaktig propagandist. Han VET alt dette utmerket godt, men han vil eller debattere ut i fra helt virkelighetsfjerne premisser – som at økonomisk makt ikke eksisterer og påvirker mediehusene.

          • Ante_Bergan

            Jeg kjenner ikke norske medier fra innsiden. Jeg innbiller meg at eierne primære hensikt er profitt, mens redaktører og journalister er mer preget av pk-liberalt tankegods. Dermed er eierne ikke primært opptatt av verdikampen.

            Forøvrig er jeg helt enig i at mediene gir inntrykk av å ha de samme meningene og perspektivene om mangt. Det virker som at pressestøtta ikke gir variasjon. Jeg har kabeltv og skulle gjerne hatt tilgang til både RT og Fox News, men det jeg får er CNN og Sky. Så selv der er det en seleksjon.

            I det siste har jeg begynt å lese Dag og Tid, og der først føler jeg et friskt pust.

            Akerhaug mener jeg er en del av den friske pusten. Han tillater seg å skrive kritisk om islam og forteller utilslørt om kristnes forhold i den arabiske verden.

            Så er vel heller ikke hans spesiale økonomi.

          • Einar Jacobsen

            Det er ikke nødvendig å kjenne norske medier fra innsiden. Det holder lenge å se hvem som finansierer dem og hvordan sakene blir vinklet. Det er en overdøvende taushet rundt de aller viktigste sakene (som jeg har nevnt over) og det blir et stadig smalere utvalg av hvilke typer stemmer som får lov å slippe til. Du kan jo følge kritisk med på NRK. Da ser du at de maler igjen og igjen om kampen mellom AP og Høyre. Vi har sett de samme trynene utallige ganger, og det samme med argumentene. Journalistene gjør heller ikke noe annet enn å bare overbringe den ene partens påstander.

            En typisk NRK-debatt høres som regel slik ut:

            AP-politiker: «Høyre bryr seg ikke om de fattige kun om de rike»
            NRK-journalist: «Ja, Høyre-politiker, er det slik at dere bare bryr dere om de rike og ikke de fattige?»
            Høyre-politiker: «Nei, det er selvsagt ikke sant vi i Høyre…(…)
            osv. osv.

            Forskjellen mellom AP og Høyre er minimal og rollene kunne selvsagt vært snudd, men poenget er at det er et lavmål av en journalistikk. NRK blir stadig mer opphengt i personer, retorikk, taktikkeri, og overfladisk politisk spill og mindre og mindre opptatt av saklighet og at vesentlig kunnskap kommer frem og blir drøftet.

            Kursen for den politiske utviklingen vil ligge fast enten det er Høyre eller AP som regjerer. NRK gjør intet forsøk på å fremstille alternativer. Det være seg venstrepartier som Rødt eller høyrepartier som Alliansen. Dersom de formodning får slippe til en sjelden gang er det ofte på dårlige premisser. Kort taletid, snevert utvalg av temaer, programledere som avbryter osv.

            Det jeg har lest av Akerhaug mener jeg er ganske dusinvare, han kan ta opp interessante temaer og enkelte poenger, men synes han stort sett er svak på analyse. Du nevner kristnes rolle i midtøsten. Det er jo et godt eksempel på det jeg mener. Temaet er interessant og viktig, men kobler Akerhaug dette opp mot vestens notoriske støtte til jihadistenes-kriger mot de relativt sett sekulære landene som har holdt en beskyttende hånd over de kristne minoritetene? Jeg tenker da på krigene mot Libya, Irak og ikke minst Syria i dag. Som alle har forverret de kristnes situasjon.

            Den kristne minoriteten i Syria støtter jo Assad, mens USA og Norge støtter jihadi-terroren som ønsker dem utslettet. Tar Lars Akerhaug opp det?

            Dag og Tid er den eneste avisa jeg også abonnerer på, i tillegg til Friheten. Jeg er ikke alltid enig i det som står i D&T, men de har ofte mye bra som andre aviser ikke dekker. Selv om en journalist som Jon Hustad er langt fra meg politisk finner jeg at hans skriverier stort sett er etterrettelige og saklige. Kaj Skagen er også god. Men de kunne gjerne droppa Bernt Hagtvet. Han skriver for det meste uinteressant dusinvare blottet for selv-refleksivitet.

            I gårsdagens avis er det en veldig interessant artikkel om Syria-krigen. Den anbefales. Halvor Tjønn sin kommentar om Trump/Putin-affæren var en skuffende tynn suppe som bare bekrefter at det ikke er noe substans i påstandene om russisk hacking/manipulasjon.

            Russiske nyhetskanaler, som Russia Today, er milevis foran NRK, og andre vestlige kanaler, når det gjelder utenrikspolitikk. RT hr en langt større bredde og dybde i informasjonstilfanget enn det man ser i vestlige medier. Vestlige medier presenterer stort sett de samme sakene og viklingene som de får fra de samme forutsigbare nyetsbyråene.

  • Einar Jacobsen

    Hvis man skal generalisere kan man si at journalister flest er liberalere som støtter ekteskap for homofile, legalisering av marihuana og prostitusjon, miljøpolitikk, økonomisk globalisering, EU osv. De liker politikere som Obama, Merkel og Clinton, og misliker ditto Putin, Erdogan og Netanyahu. Dette sammenfaller trolig i stor grad med de politiske preferansene til de fleste andre i samme økonomiske og sosiale sjikt. Oppi en del forvirrede hoder er dette «venstreside». Men å påstå at journalister flest står plassert til venstre på den økonomiske høyre/venstreaksen anser jeg som pissprat å regne før noen kommer opp med dokumentasjon på at det stemmer. Og om det så mot formodning skulle ha vært tilfellet, er det redaktørene som bestemmer vinklingen på det redaksjonelle innholdet, og de er igjen styrt av eierne. Klisjeen om den «røde» pressa er dessverre så sementert og så utbredt at den i stor grad tas som en selvfølge i de store massene av deplorables, på linje med ting som_faktisk_ stemmer – som at journalister flest er selvopptatte, opportunistiske strebere, mer opptatt av å ta seg bra ut for kolleger enn å søke sannhet. Et eksempel som illustrerer denne missoppfatningen er at det ny-liberalistiske (misvisende, men kanskje i tråd med deres egen selvoppfattelse kalt «konservative») tidsskriftet Minerva i fullt alvor kan reklamere med denne overskriften: «Savner du en borgerlig avis?». Som om Minerva i virkeligheten tilbyr noe som skiller seg vesentlig fra omtrent all annet innen dusinvare journalistikk og meningsproduksjon.

    • Ante_Bergan

      Har du ikke hørt om kulturmarxisme?

      NB! Minerva er ikke konservativ, de er liberalere.

      • Einar Jacobsen

        Nok en gang; retoriske one-linere gidder jeg ikke å svare på. Du driver dårlig debattskikk.