Når vi tar elementer og symboler fra en kultur for å lage noe nytt eller ta kreditt for dette uttrykket, kalles det kulturell appropriasjon. Begrepet brukes som kritikk mot de som tar noe fra en kultur og omdefinerer det uten å kreditere hvor det opprinnelig kommer fra.

Dette skjer mye i mediene. Alt fra dine favorittkjendiser til de som ser opp til dem, approprierer kulturer.

Trend eller tyveri?

Du som ungdom bruker helt sikkert noen slags form for media. Facebook, Instagram og Snapchat er noen av de mest populære sosiale mediene, og det finnes mange flere. Bilder og videoer blir delt hver dag. Ofte blar vi forbi bilder uten å tenke oss om.

Ofte blir de som originalt representerer sin kultur, sett ned på, mens de som tar elementer av den og gjør den” trendy”, blir sett opp til. For eksempel har du Instagram-stjernen Kylie Jenner. Hun har blitt beskyldt for kulturell appropriasjon flere ganger. Det er mange som ser opp til Kylie, og vil prøve ut hennes stil, men vet de egentlig hvor hennes ”braids” og ”laid edges” stammer fra? Er det engang hennes?

”Braids” er en hårstil som stammer fra Afrika og har vært en del av kulturen der i flere hundre år. Mens ”laid edges” er en annen hårstil som er svært populær blant afroamerikanere.

Kylie får komplimenter for hårstilene, mens de som bruker de samme frisyrene i det svarte samfunnet omtales som (negative) stereotypier.

Galt?

Om kulturell appropriasjon er galt, er opp til deg. Det kan være vanskelig å forstå hva som er galt med kulturell appropriasjon hvis du har et trangsynt perspektiv. Det kan være positivt å bruke elementer fra andre kulturer, og noen gjør det for å vise at de liker kulturen, men ofte blir det tatt for et slags ”tyveri”. I et samfunn hvor de privilegerte dominerer over minoriteten, er det lett å appropriere.

Dessverre så har det seg slik at det som menes med ”de privilegerte”, er ofte assosiert med det hvite samfunnet, som på engelsk kalles ”white privilege”. I den vestlige delen av verden består flesteparten av landene av ulike hvite samfunn. Det «hvite» kan brukes som en slags standard eller en ideal for minoriteten, som ofte er immigranter fra ikke-vestlige land, og etterkommerne deres. Når man er i flertall, er det lett å dominere over de i mindretall.

Det er også ”lettere” å lage stereotyper av dem som er i mindretall. Hvis de har noe til felles så lager vi som mennesker ofte et forenklet bilde.

Denne artikkelen handler ikke om å få folk til å slutte å være inspirert av andre kulturer, men det handler om å vite hvor den kommer fra, hvorfor den er her, uten å ta kreditt for det. Dette er heller ikke en påstand om at spesifikke etnisiteter er rasistiske eller diskriminerende mot andre, det handler om å respektere hverandre og hverandres kulturer. Å få mer innsikt og kunnskap om de vi blir inspirert av.

Mira Isabel Niedzielak er elev ved Fyrstikkalléen videregående skole – F21 – Medier- og kommunikasjonslinja

Mediedebatt har i høst samarbeidet med F21

  • eirik

    Uforståelig for meg at at noen virkelig synes dette er en produktivt perspektiv.
    For minoriteter i Norge er jo store deler av tilværelsen basert på «kulturell appropriasjon» av norsk kultur, verdier, mote, teknologi etc. Og det er jo udelt positivt!
    Og de som beskylder innvandrere for å «stjæle kulturen vår» fordi de går på langrenn eller liker Åge Alexandersen, har man et ganske greit ord for: Rasister.