#Hvorhardudetfra
Selvsagt kan mediene benytte seg av innhold fra pressemeldinger, men innhold skal ikke ukritisk videreformidles. Det er viktig å oppgi kilden. I en artikkel i Dagens Næringsliv ble det ikke opplyst at stoffet kom fra en pressemelding. Det ble heller ikke tatt nødvendige forbehold. Påstander fremsto som ubestridte fakta og som informasjon DN selv hadde fremskaffet. PFU konkluderte med brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Påstandene var dessuten sterke og av faktisk art, noe som krever samtidig imøtegåelse, som ikke var innhentet. Dermed ble det også et brudd på punkt 4.14 i VVP. Les hele uttalelsen her.

Kryssklipping
Det var ingen tvil i utvalget om at NRK hadde brutt god presseskikk ovenfor Widerøe da de omtalte flyselskapets kanselleringer i et Dagsrevyen-innslag i sommer. Det var gjort et kryssklipp som ble feil. I tillegg var NRK for seint ute med å rette og beklage, noe førte til brudd på tre punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, 4.1 og 4.13.

Når det gjaldt selve kryssklippet, diskuterte utvalget hvilket punkt som var det relevante: punkt 3.3 (premisser), punkt 3.7 (gjengivelse av meningsinnhold) eller punkt 4.1 (usaklig). Poenget var at selve intervjuet før publiseringen var ok (premissene var klare i intervju-sitasjonen). Det Widerøe svarte, ble også gjengitt korrekt (meningsinnholdet i uttalelsen ble ikke endret). Men Widerøes svar ble klippet ut av sin opprinnelige sammenheng, og brukt som svar på et annet spørsmål. Utvalget kom fram til at feilen oppstod i selve publiseringen, og det ble vist til kapittel 4 som handler om publiseringsregler, og ikke kapittel 3 som handler om i forholdet til kildene. Les mer.

For skarpt spisset
Morgenbladet ble felt på punkt 4.4 i VVP for sin tittelbruk. Avisen spisset en sak for skarpt. Bladet fastslo uten forbehold i tittel og ingress hva som i dag var virkeligheten i Norgerhaven fengsel, mens det i artikkelen fremkom to versjoner av den virkeligheten. Også punkt 4.14 var ikke tilstrekkelig innfridd, både fordi en sterk påstand ikke var forelagt klager, og fordi en setning i imøtegåelsen som var viktig for klager, ble fjernet. Les mer. 

Sterk faktisk påstand
En kommentarartikkel på dinside.no ble felt på punkt 4.14 i VVP. I artikkelen ble det påstått at en navngitt bedrift lyver til barn for å selge mer. Påstander om løgn er sterke påstander og heller ikke på kommentarplass kan man påstå slikt uten å innhente samtidig imøtegåelse. Utvalget har mange ganger uttalt at imøtegåelsesretten utløses selv om man mener å ha dekning for de faktiske forhold. Les mer.

Usaklig og polemisk leder
Mediene har ingen plikt til å opplyse kildene om hvordan stoffet skal vinkles. Amta var innklaget blant annet fordi en politiker mente avisen i et nyhetsoppslag ga et feilaktig inntrykk, som satte han og partiet i et urimelig negativt lys. Klager mente han ikke hadde fått mulighet til å korrigere fremstillingen. Amta ble imidlertid ikke felt for oppslaget. PFU fant at det var dekning for vinklingen, og mente at klager også hadde fått komme godt til orde. Derimot ble Amtas lederartikler som omhandlet klager felt. I den ene lederartikkelen viste Amta til en epost klager hadde sendt redaksjonen, og omtalte innholdet på en måte det ikke var saklig grunnlag for, jf. punkt 4.1. Den andre lederartikkelen mente utvalget var å oppfatte som polemikk mot klagers leserinnlegg som stod på trykk samme dag, jf. punkt 4.15. Les mer. 

Politisk ståsted
En Høyre-politiker klaget inn LO-Aktuelt fordi han mener bladet systematisk unnlater å kontakte motparten når bladet bruker kilder som kritiserer Høyre/Frp-regjeringen. Utvalget viste til plikten til å kontakte motparten når sterke beskyldinger av faktisk art publiseres, men ikke for meninger – som utvalget mente de påklagede artiklene inneholdt. Meninger utløser tilsvarsrett, punkt 4.15, og retten til å komme til orde i ettertid. Utvalget kunne ikke se at klager hadde forsøkt å få komme til orde og svare på angrep.

I den politiske debatten må det være stor takhøyde og kildebredde kan ikke måles i antall kilder eller spaltemillimeter, sa utvalget. LO-Aktuelt er et blad for fagbevegelsen, og det er samfunnsspørsmål knyttet til denne bladet belyser. Bladets lesere er kjent med hvor LO-Aktuelt står politisk, og vil derfor også lese innholdet i bladet ut fra denne vissheten, jf. 3.2 og kildekritikk.

Utvalget valgte imidlertid å avslutte sin uttalelse slik: «Journalistikk vil alltid bli bedre med flere kilder, ved at den/det som kritiseres får brakt sin vurdering til torgs. På generelt grunnlag vil utvalget bemerke at uavhengighet og troverdighet bygges nettopp ved å hente inn motforestillinger.» Les mer.

Lederartikkel
Lederartikler som baserer seg på tidligere omtalte saker er vanlig i norske medier. Her mener avisen noe om saken og/eller de involverte. Dette er en viktig del av medienes samfunnsoppgave, og det skal være stor takhøyde for sterke meninger på meningsplass. Så fremt meningene ikke kommer i form av sterke beskyldinger av faktisk art, er meningene å anse som del av en løpende debatt om saken. Det er da tilsvarsretten, og ikke imøtegåelsesretten, som utløses for den eller de som blir kritiserte, som i dette tilfellet var Ålesund kommune. Offentlige institusjoner og personer med høytstående tillitsverv må også tåle mer kritikk enn såkalte privatpersoner. Nytt i Uka gikk fri. Les mer her. 

Titler på fronten
I en sak som gjaldt overgrep mot barn hadde politiet tatt rutinemessige beslag av pc/mobil etc. På nettavisens forside var tittelen: «Overgrepssaken: – Har gjort beslag». Klager mente tittelen var misvisende og egnet til skade, fordi den fremsto mer alvorlig enn hva som var fakta i saken. Utvalget mente avisen, også på front, kunne vært noe mer tydelig på hva slags beslag dette dreide seg om, jf. 4.1 saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Men det var heller ikke feil, og det var dekning for det i artikkelen. Det kom også svært tydelig frem i artikkelen at dette var rutinemessige beslag. Lister gikk – etter en samlet vurdering – fri. Les mer. 

Bilder uten samtykke
En utbygger klaget inn to artikler i Budstikka for omtalen av en konflikt mellom en boligutbygger og Asker kommune. Budstikka hevdet mannen hadde fått stoppordre, noe klager mente var feil rettslig sett. Utvalget mente avisen måtte kunne skrive stoppordre, selv om denne ordren ikke var rettskraftig fordi den kunne ankes. Klager reagerte også på at han var tatt bilde av uten samtykke. Utvalget mente bildet var et aktuelt nyhetsbilde som viste hva det dreide seg om. Mediene trenger ingen godkjenning for å bruke slike aktuelle bilder. Les mer. 

Omtale av barn
Aftenposten omtalte en rettsak som gjaldt retten til morskap og samvær med et barn født via ved hjelp av surrogati. Klager, og part i saken, mente saken ikke hadde offentlig interesse, og at Aftenposten ikke hadde tatt hensyn til berørte parter, spesielt barnet, ved å publisere private, sensitive detaljer. PFU var ikke enig med klager og mente saken hadde allmenn interesse, og at Aftenposten hadde tatt nødvendige og tilstrekkelige forbehold. Les  uttalelsen her.