I et leserinnlegg i Journalisten kommer Morten Jødal med en rekke påstander om en sak NRK Dagsrevyen sendte om Alaska den 8. oktober. Saken handlet om at mindre is i Arktis skaper store problemer for eskimoene. Isen som før beskyttet mot høst-stormene er nå borte, noe som fører til at landområder eroderes bort i et mye raskere tempo enn før.

Det statlige amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration overvåker endringene år for år. Organisasjonen beskriver to prosesser som foregår i Shismaref, der vår reportasje er fra. Den ene handler om at øyene er dynamiske og endrer form over tid, blant annet på grunn av vind og bølger. Denne prosessen går svært langsomt. Men de siste tiårene har øya også erodert kraftig, noe som først og fremst skyldes redusert isdekke

Ifølge Jødal er CO2 den eneste forklaringen på dette i «NRK-reporterens verden». Reportasjen nevner faktisk ikke CO2 i det hele tatt. Derimot påpekes det i reportasjen at klimaendringer har ført til at havisen fryser til senere enn før – noe det per i dag er stor enighet om.

Jødal hevder også at øya uansett er i ferd med å forsvinne av helt naturlige årsaker. Det stemmer. Poenget i reportasjen er at forandringene skjer mye raskere nå enn før.

Jødal kritiserer både NRKs dekning og miljøjournalistikken generelt for å fokusere på undergang. Dette har vi et bevisst forhold til. Reporteren i innslaget Jødal kritiserer jobber til daglig i Ekko på P2, som de siste tre årene har hatt saker blant annet om replanting av regnskog, gladmeldinger fra korallrevene, utrydding av malariamygg, rovdyr som sprer seg i Europa og tareskog som vender tilbake og kan ta opp store mengder CO2. Denne typen saker har vi helt klart også et ansvar for å formidle.

Solveig Husøy er redaksjonssjef i NRK Samfunn.

  • Jan Torleif Seneca

    «at klimaendringer har ført til at havisen fryser til senere enn før»

    Jordens historie viser at klima endringer en konstant.

    De siste 18 årene har produsert 25% av all menneskeskapt co2 utslipp.

    I denne periden har jordens temperatur vært stabil, oscillerende rundt samme gjennomsnitt.

    Begrepsaperatet i pressen har derimot endret seg. Sterk storm heter nå «ekstremvær».
    Klima er blitt dramaturgi.

  • Arve Tunstad

    Tror NRK Samfunn at seerne er dumme? «Reportasjen nevner faktisk ikke CO2 i det hele tatt», forklarer redaksjonen. Så, da så. Liksom.
    Hvor har disse journalistene tilbragt de siste tretti årene, hvis de ikke har fått med seg at absolutt all omtale av «klimaendringer» i norsk medieverden handler om CO2? For NRKs seere og alle andre er disse to synonyme. Er det virkelig nødvendig å senke seg ned på et så primitivt nivå når man skal prøve å forsvare en reportasje som helt åpenbart har bommet grovt? Mht erosjonen på Shishmaref, så er det faktisk feil at den har blitt spesielt kraftigere de siste tiårene. NRK baserer dessverre altfor ofte sin klimajournalistikk (som dette er) på anekdotiske fortellinger. Så også i dette tilfellet. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-007-4123-2_5/fulltext.html

  • Ole Henrik Ellestad

    Interessant med det opplegget som Tunstad omtaler. Journalistene kan velge vage formuleringer om årsaker men likevel gi det helhetsinntrykket de ønsker. I pressen er en vanlig teknikk å begrense seg til en tendensiøs overskrift og innledende setninger og så kommer en faktarute om årsaker med omtale av IPCCs CO2 hypotese introdusert med at de fleste vitenskapsmenn, FNs klimapanel e.l. mener at dette er menneskeskapt osv. Denne regien viser etter min mening at journalisten egentlig er klar over svakhetene og sin tendensiøse fremstilling, men søker å skjuler det. Hvis de hadde et oppriktig ønske om saklighet ville hele deres opplegg vært annerledes.
    Og så ser vi at man kan da anføre den type forsvar som denne gangen er skrevet av ‘NRK-ansvarlig’ om det blir nødvendig. Å unngå å gå inn i de de vage formuleringene og regien. Og så kan man i sin videre debattregi, slik det vanligvis blir, sørge for at de fleste tilfeller at motargumenter ikke slipper til, eventuelt i så kort format at man ikke har mulighet til å få frem nyansene. Interessant å lese hvordan de samme temaene omtales i fagmiljøer og i betydelige deler av internasjonal presse som ikke er mikrofonstativ for IPCC-hypotesen.

  • Morten Jødal

    Skal vi le eller gråte?
    Det er forsåvidt riktig at gassen med navn CO2 ikke ble nevnt, hverken i radioprogram eller søndagsrevyinnslag. Men innslagene hadde én forklaring på erosjonen og tapet av permafrost: klimaendringer. Og ifølge IPCC er det kanskje en sammenheng mellom disse endringene, og antropogene utslipp av klimagassen CO2?
    Barriereøyer dannet av sand er meget labile systemer. De skapes og formes og eventuelt ødelegges av sterk vind og bølger, strøm og materialtransport fra elver. Vi ser det på Skagen, og øyer/sandbanker i Østersjøen. I løpet av kort tid kan de forandre fasong, flytte seg, strekke seg eller krympe. Eller forsvinne.
    I reportasjene til Vibeke Røiri var de naturlige mekanismene ikke nevnt. Ikke med et ord ble det heller sagt noe om at bygging av forsterkninger mot havet kan gjøre erosjonen sterkere. Ikke med et ord ble det sagt noe om at bygging av hus ned i bakken, av veier og flyplass, ødelegger permafrosten. Det var ett forhold som kunne forklare alt: menneskeskapte klimaendringer. Jeg har brukt ordene CO2-utslipp synonymt med disse menneskeskapte klimaendringene.
    Denne typen reduksjonisme er farlig. Når NRK feilaktig vil ha oss til å tro at erosjonen ikke har noen annen forklaring enn menneskeskapte klimaendringer (utslipp av CO2 – som altså blir for vanskelig å forstå for Husøy og Røiri), kan vi ikke sette inn relevante tiltak. For det er ikke menneskeskapte klimaendringer som er den viktigste årsaken til at Shismaref-samfunnet sliter. Det er de tekniske inngrepene mennesket foretar seg i et meget labilt økosystem som er den viktige forklaringen.
    Når naturvitere som meg reagerer så sterkt som jeg gjorde, er det knyttet til de manglende kunnskaper som kommer til syne i slike reportasjer. Det handler om ideologi og journalistisk kampanjejournalistikk, hvor alle krefter skal settes inn i den store klimakatastrofefortellingen.
    I 30 år har vi hørt at klimaendringene skal være alle problemers mor. Vi har hørt at isbjørnen skulle ha dødd ut, det samme skulle pingvinene, koralløyene skulle ha druknet, direktør Jan-Gunnar Winther i Polarinstituttet skulle for lengst ha padlet til Nordpolen, matvareproduksjonen skulle stupe, det skulle ha vært titalls millioner klimaflyktninger, og temperaturen skulle i følge modellene ha steget mye mer enn hva vi erfarer empirisk.
    Ingenting av dette har skjedd. Like fullt: NRK med sine journalister – eller noen andre innen denne yrkesgruppen, stiller spørsmål. Dere går ikke i strupen på direktør Winther. Dere maler bare videre på den samme fortellingen. Når isbjørnen nekter å dø ut, står Alaskakysten for tur. Det er så langt unna, og så annerledes økosystemer for nordmenn, at journalister for en stund kan slippe unna med sine fortellinger – fordi allmuen stort sett er uvitende. Men i lengden vil dere innhentes av den virkelige verden, og de faktiske kunnskaper.