Heldigvis har vi stort sett vært forskånet for selvmordsepidemier i Norge. Dermed har vi også liten trening i hvordan vi skal omtale det når det inntreffer en økning i antall selvmord og selvmordsforsøk i en begrenset befolkningsgruppe. I forbindelse med omtalen av advarslene fra Trondheim kommune og helsevesenet den siste uka er det derfor naturlig å komme med noen råd:

  1. Styr unna detaljene. Åpenhet er i de aller fleste tilfeller et gode når det gjelder selvmordsomtale. Men ved epidemier bør vi særlig redusere bruken av dramatiske detaljer. Som det går klart fram av punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten, skal vi unngå beskrivelse av metode. Tenk gjennom bruken av adjektiver og hvordan du vinkler saken.
  1. Ta selvstendige redaktørbeslutninger. At myndighetene oppfordrer oss til å omtale hendelser som dette, er ikke ensbetydende med at vi alltid skal gjøre det. Den enkelte redaktør skal selvsagt selv avgjøre hva man ønsker å omtale og på hvilket detaljnivå. I Trondheim har det vært eksempler på at lokale medier har holdt mer igjen enn lokale helsemyndigheter.
  1. Unngå enkle forklaringer. Det er ikke en enkeltfaktor som utløser selvmord. Derfor skal vi heller ikke forenkle årsaken her. I brevet som gikk ut til foreldre i Trondheim ble selvmordsfaren koblet mot Netflix-serien ”13 Reasons Why”, og flere medier har omtalt dette. Noen har også understreket at det ikke kan påvises en slik årsakssammenheng, og det er bra. Mitt råd vil være å være varsom med en slik kobling. Mange ungdommer ser denne serien. Foreldre, både i Trondheim og ellers i landet bør benytte anledningen til en samtale med ungdommene om hvordan man takler motgang i livet. En av mange myter koblet til selvmord er at det er farlig å snakke om det. Det er ikke det.
  1. Ikke romantiser dødsfallene. Selvmordomtale som presenterer selvmordet som ”en vei ut”, som romantiserer og glorifiserer de som tar sitt liv, kan bidra til økt selvmordsfare. Formuleringer som ”endelig har hun fått fred” og ”han lyktes i å ta sitt liv” er uheldige. Vektlegg heller de negative konsekvensene av selvmord.
  1. Ta med informasjon om hvor du får hjelp. Vi vet at personer som står i fare for å ta sitt liv trekkes mot temaet. Derfor er det en god regel å koble omtale av selvmord opp mot informasjon om hvor man kan søke hjelp ved akutt selvmordsfare. Kontaktinfo til Mental helses hjelpetelefon, korspåhalsen.no som er Røde Kors sitt tilbud til ungdom og Kirkens SOS er naturlig å ta med her. Ved akutt selvmordfare skal man rådes til å ringe 113. I forbindelse med økt fare for flere selvmord er naturlig at mediene formidler informasjon om hvordan man snakker om dette temaet, slik Adresseavisen gjorde i sin dekning denne uka.
  1. Vent med de største sakene. En mulig selvmordsepidemi som vi har sett i Trondheim kan selvsagt være tema for større journalistiske prosjekter. Det kan være fristende å tenke at dette temaet er riktig å dykke ned i mens det er aktuelt, men her kan det være klokt å vente og se, ha kontakt med helsevesenet lokalt og avklare når den økte faren er over. Da kan det være grunnlag for grundigere saker. Men bruk tid og vær varsom med hvilke ord og bilder dere bruker
  1. Søk råd. Denne uka henviste jeg flere redaksjoner til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging i Oslo i forbindelse med saken i Trondheim. Her jobber Norges fremste eksperter på selvmord. De har mye kunnskap om medieomtale og forståelse for at selvmord er et samfunnsproblem som mediene må og skal omtale – og at det også er aktuelt å omtale enkeltselvmord. Her er deres samleside med råd til mediene. Også de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har mye kompetanse på dette feltet. Det samme gjelder i organisasjoner som LEVE og Mental helse. Vi i Norsk Redaktørforening gir ofte råd til redaktører og journalister om hvordan de skal håndtere selvmordsomtale.

Her er andre steder å hente kunnskap:  International Association for Suicide Prevention som har utarbeidet en egen orientering i forbindelse med Netflix-serien ”13 Reasons Why”, reportingonsuicide.org har mange råd om hvordan selvmord bør omtales.

Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.