Vi har blitt mer opptatt av å dokumentere livene våre, vise andre hva vi gjør, heller enn å faktisk være til stede. For mange, inkludert meg, har dette blitt en vanesak og en del av hverdagen og det blir sett på som helt normalt.  Vi er oppslukt av mobil-skjermen uansett om vi er på besøk hos andre, ute på restaurant, på bussen eller andre offentlige plasser.

Utenforskap eller fellesskap

Men hvorfor gjør vi som vi gjør? Jeg mener svaret på det er ganske enkelt. Ungdommer og unge voksne nå til dags blir dratt inn i de sosiale mediene fordi tilgangen til dem er superenkel. Det skal ikke mye til for å laste ned en app og henge seg på alle trendene. Grunnen til at vi tar oss bryet, styrer og fikler med medieverdenen, ligger mest i at mennesket ikke vil skille seg ut, vi vil gjøre som alle andre og det vil vi alltid fortsette med. Vi har blitt konforme, vi vil alle være en del av et fellesskap og alltid prøve å passe inn best avhengig av omgivelsene rundt oss. Vi blir påvirket av mediene og vi påvirker andre.

Dagens unge strever mye mer enn før, det sosiale presset er større og det medfører redsel for å prestere. Grunnen er fordi de ikke hadde tilgang til mediene den gang da. Vi presterer ikke bare på skolen, alt vi gjør er en opptreden for andre. Likevel angår selvfølgelig ikke dette alle. Men den delen av unge mennesker det gjelder, sliter daglig med å alltid utgi seg for å være perfekt i medieboblen; ta de riktige bildene, ha nok likes og kommentarer, ikke minst nok seere og følgere, jo flere jo bedre er det. Det er ikke bare det å offentligjøre man sliter med, men også kjenne på følelsen av å ikke høre til noe fellesskap, ikke høre til noe gruppe, være i utenforskap. Det tar på selvtilliten, fordi tanken på at det å ikke være bra nok blir større når man utgjør seg selv for å være noen man ikke er, personlighetsmessig. Vi forholder oss ikke lengre til det som er rundt oss, og det er heller ikke lett, når vi sammenligner livene våre med det vi ser på sosiale medier. Det er noe vi må snu i en annen retning som gir mer positive utfall.

Ville ikke klart seg uten internett

Jeg tror ganske sikkert at hvis du hadde spurt en ungdom om de hadde klart seg uten telefonen eller datamaskinen lengre enn en uke, ville de nok svart ja bare for å bevise at de ikke er avhengige. Jeg tror sjansen for at det hadde vært en suksess, er ganske liten, vi lever i frykt for å gå glipp av noe som skjer. Det er en god indikasjon på at det har gått for langt. Sammenhengen mellom virkeligheten og sosiale medier er for stor, ufiltrert. Vi må bruke mer av tiden vår på å ikke være så opptatt av den andre omverdenen. Vi er konstant aktive, og jeg tror løsningen er at internettet burde reduseres med noen timer. Det er på grunn av varsel lydene de sosiale mediene gir, som gjør det vanskelig å holde seg unna.

Julie Standal Hilmarsen elev ved Nye medier og kommunikasjon-linja, Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo.

Mediedebatt har i høst samarbeidet med F21.