Tre av ti medier ble felt i tirsdagens PFU-møte. Denne gangen var det samtidige imøtegåelsesretten og sammenblandingen av reklame og journalistikk som utvalget fant det nødvendig å slå ned på.

Skillet reklame/journalistikk

Klagen mot Frøya.no gjaldt sammenblandingen reklame og journalistikk. En artikkel om en konkurranse initiert av en bedrift, der premiene var betalt for av bedriften, var ikke merket som kommersielt innhold. Artikkelen lå også under avisens nyhetsseksjon, og hadde en font og design som var helt lik de journalistiske artiklene. Et klart brudd på VVP punkt 2.6. Les mer her.

Den samtidige imøtegåelsesretten

Nærnett ble felt på det PFU ofte kaller «tvillingpunktene» i VVP, punkt 3.2 (kildebruk og kontroll av opplysninger) og punkt 4.14 (den samtidig imøtegåelsesretten). Har man ikke kontaktet den angrepne part for samtidig imøtegåelse, har man som oftest heller ikke kontaktet den viktigste kilden, en kilde som kan bidra til bredde og relevans, og kontroll av opplysningene. Les mer her.

I Saltenposten var en rekke artikler klaget inn. Avisen hadde drevet kritisk journalistikk på helsetjenesten i Sørfold kommune. Dette fikk avisen honnør for i PFU. Derimot ble den felt på den siste artikkelen i det innklagede sakskomplekset; en artikkel der det ble hevdet at en lege hadde fått penger han ikke skulle hatt, og at kommunen måtte ta regninga for ham. PFU mente legen burde fått svare på dette, og det ble konkludert med kritikk på punkt 4.14 i VVP. Les mer her.

 Dark Room og anonymisering

TV 2s program Åsted Norge gikk derimot fri. Det gjaldt en overgrepssak der det ble vist film av politiets pågripelse av en mistenkt. Klager, den omtalt mistenkte, mente han var gjenkjennbar og pekte på VVP punkt 4.7, om identifisering. PFU mente klager var godt nok anonymisert, og viste til sladding av både mann og bil. Utvalget mente heller ikke at bensinstasjonen, der han ble pågrepet, var av spesielt identifiserende karakter. Gitt sakens alvorlighetsgrad, mente utvalget det forelå et berettiget informasjonsbehov, og at en slik bildebruk derfor måtte aksepteres. Les mer her.

Anonyme leserinnlegg

I debattspaltene, på redigert plass, skal det svært gode grunner til for at kritikk mot navngitte personer publiseres anonymt, jf. VVP punkt 3.1. Det var også under tvil at et anonymt leserinnlegg med usaklig kritikk av en navngitt politiker gikk fri i PFU på tirsdag. Utvalget la imidlertid vekt på VGs tydelige beklagelse, samt at innlegget ellers var så tøysete, usaklig, og uten faktiske beskyldninger, at det ikke var naturlig for politikeren å svare. Utvalget la også vekt på at politikeren har en sterk og profilert stemme i den offentlige debatten, og at han av den grunn må tåle mer i mediene. Utvalget mente derfor det ble for strengt å felle VG for publiseringen. Les mer her.

Feil som rettes

Omtale av dommer krever nøyaktighet. Desto alvorligere forhold som omtales, desto større krav stilles til presis omtale. Stavanger Aftenblad var noe upresis i sin omtale av en domfelt og hva han hadde gjort. Avisen var imidlertid raskt ute med å presisere og korrigere da redaksjonen ble kjent med feilen, og utvalget mente her at avisens evne til å rette feil var i tråd med VVP 4.13. Utvalget la i vurderingen også vekt på at det handlet om en anonymisert omtale, og at den potensielle skadevirkningen av publiseringen derfor var begrenset. Les mer.

Berettiget identifisering

Stavanger Aftenblad var også innklaget i en annen sak. Det gjaldt bildebruk i forbindelse med en mulig drapssak, der deler av boligen hvor en kvinne var funnet, ble avbildet. Klageren, som bor i etasjen over, mente bildebruken var identifiserende, og at det kunne kastes mistanke om at forholdet gjaldt ham og familien. Utvalget mente imidlertid at en slik bildebruk var naturlig i dekningen av en hendelse av svært alvorlig karakter, og at publiseringen ikke innebar noen urimelig identifisering av klageren og familien. Det ble vektlagt at det var tretti timer fra meldingen om hendelsen og til publisering. Les mer uttalelsen her.

Omtale av eiendomssalg

Det var to tekstreklame-saker i PFU på tirsdag. Den ene endte med brudd (Frøya.no – omtalt over), den andre (Glåmdalen) gikk fri. Glåmdalen hadde på en svært positiv måte omtalte en spesiell bolig i nærområdet som lå ute til salg. Utvalget hadde imidlertid ingen grunn til å tvile på at det ikke lå et journalistisk motiv bak artikkelen, og mente  derfor artikkelen måtte være innenfor presseetisk. Utvalget registrerte at artikkelen hadde ført til en intern diskusjon i avisen om hvordan man skulle omtale eiendomssalg, og utvalget understreket viktigheten av at mediene presenterer stoff på en måte som ikke bryter ned det viktige skillet mellom journalistikk og reklame. Les mer.

Eksterne produksjoner

Det var også to klager mot NRK på tirsdag. Ingen av klagerne fikk medhold. Den første var en klage på en dokumentarserie i tre deler, produsert av SVT. Utvalget understreket NRKs redaktøransvar, også for materiale produsert eksternt. Utvalget var enig i at det handlet om kritisk journalistikk som rammet den omtalte kirurgen hardt, men slik utvalget så det, måtte det aksepteres. Saken hadde offentlig interesse, og det var ikke dokumentert noen større faktafeil eller utelatelser av sentrale fakta. Utvalget konstaterte at legen ikke ville imøtegå mange av påstandene, men at hans synspunkter likevel lå som et underliggende premiss gjennom hele dokumentarserien. Les mer her.

Omtale av barn i utenriksstoff

NRK Søndagsrevyen hadde en reportasje fra Nigeria om barn som ble brukt som selvmordsbombere. I den forbindelse hadde NRK intervjuet en 11 år gammel jente, som hadde gått imot sin far og tatt av seg selvmordsbeltet før det sprengte. Jenta var identifisert med bilde og fornavn. Det fremkom i reportasjen at hun nå var under nigerianske myndigheters beskyttelse. Klager pekte på konsekvensene, mulig hevn, en slik identifisering kunne få for barnet, og mente NRK skulle anonymisert henne. Utvalget konkluderte med at identifiseringen stryket dokumentasjonen; jente ga et ansikt til hvordan barn misbrukes av terrorgrupper. Utvalget mente også det var av betydning at jenta tidligere hadde vært TV-eksponert i sitt hjemland. Les mer.