USAs president Donald Trump har erklært krig mot mediene. De er uærlige. De lyver. De dikter opp kilder. Mediene er ikke bare hans fiender, men hele den amerikanske befolkningen. Fra vår litt nordlige hjørne fremstår det hele surrealistisk. Og anklagene fremstår som absurde. Det er lett å avfeie dem, men neppe lurt.

De neste dagene slipper Journalisten til stemmer fra begge sider av det politiske spekteret for å si noe om journalister er venstrevridde eller ei – og hva det eventuelt har å si. Du må gjerne kontakte oss om du også har meninger om dette.

Kommentarfelt – på godt og vondt

Journalisten har gjennom flere år hatt et åpent kommentarfelt. Et hvor alle skal få slippe til med sine meninger om journalistikken og journalister. På godt og vondt. For noen ganger er angrepene mot standen generelt gobsmacking.

Etter å ha fulgt debatten både på våre sider og i sosiale medier gjennom de siste nesten ni årene er det ingen tvil om at de politiske frontene hardner til, også i sin holdning til journalister. Ja da. Tidenes under statement. Vi har siden tidligere justisminister Anders Anundsens peiskos sett at deler av den sittende regjering har beveget seg i en retning som i beste fall kan betegnes å være i opposisjon til mediene. I verste fall er bekymringsverdig for samfunnet. Kanskje er det savnet etter å være i opposisjon i Stortinget som utløser trusler om boikott.

«Fargede nyheter»

Dersom Trump gjentar sine beskyldninger om falske medier mange nok ganger er det stor fare for at de som lytter tror på ham. I Norge er beskyldningene kanskje ikke mest at mediene produserer falske nyheter, men heller fargede nyheter. Innhold påvirket av det som oppfattes som journalistens politiske ståsted.

Alle journalister er venstrevridde går igjen. Men i økende grad følger en argumentasjonsrekke og eksempler. Det er ikke lenger som da Carl I. Hagen omtalte NRK som ARK og det ble humret eller trukket på skuldrene. At journalisters politiske ståsted blir gjenstand for diskusjon sier også noe om fronter som blir hardere. Og den kommer ikke nødvendigvis bare fra høyresiden.

Riktignok var forskerne i 2015 uenige om venstrevridde journalister og om det i det hele tatt har noe å si for leserne hva journalistene stemmer. Året etter viste den årlige medieundersøkelsen på Nordiske Mediedager at venstresiden fikk forsterket tillit i den uformelle undersøkelsen av hva folk stemmer.

For nesten en måned siden publiserte Journalisten et intervju med Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen. Skrevet av Lars Akerhaug som er frilansjournalist, men som også leverer til Minerva. «Koko-høyre intervjuer koko-høyre.» skriver en på Twitter. Umiddelbar reaksjon: Dette er usaklig. Dernest: Er det noe ved journalistikken som kan diskuteres? Til sist: Burde vi trekke på skuldrene?

God journalistikk

Svaret igjen er nei, vi burde selvsagt ikke det. Uansett hvor irriterende det oppleves med slike observasjoner. For selv om folk som nevnte Teigen ikke opplever at journalistikken har slagside, opplever han likevel at mediene til tider har det. Og da er vi tilbake til Trumps krigserklæring.

Til syvende og sist handler det om god journalistikk. At begge sider slipper til, med like mye tid og plass. Tar vi ikke tak vil folk oppleve at også journalistikken har slagside. Det har vi ikke råd til.

  • Simen Midtfjord

    For ikke å se at norske journalister og medier alt overveiende er venstrevridde må man vel selv være venstrevridd. Da oppleves de vel som helt som normale og slik de bør være.
    Slagsiden til venstre har vært ganske tydelig tidligere også, men oppførselen til media i forbindelse med valget i USA i fjor og tiden etterpå har gjort den overtydelig.