På oppdrag fra NRK har forskere ved Universitetet i Bergen gjennomført en større innholdsanalyse av NRKs dekning av høstens stortingsvalg. Funnene ble lagt frem på Kringskastingsrådets møte denne uken og er tilgjengelig i rapporten «NRK og valget 2017 – en analyse av NRKs valgkampdekning på nett, radio og fjernsyn».

Det er prisverdig at NRK etter dette valget har invitert eksterne faglige aktører til å bidra til evalueringen av dekningen. Det gir en bedre forståelse av medienes rolle i valgkampen generelt og NRKs rolle spesielt.

Våre funn viser at NRKs dekning av valgkampen var forholdsvis bred, både i temaer og kilder, men også at sentrale deler av NRKs dekning var nesten identisk med andre kommersielle aktører.

Særlig viser rapporten at NRK.no og VGNett var nesten identiske i prioriteringer av saker og kilder. Dette reiser igjen den prinsipielle debatten om NRKs prioriteringer og om forholdet mellom NRK og andre kommersielle medier.

LES OGSÅ: NRK og VGs valgkampdekning nærmest identisk på nett

Her vil vi ikke delta direkte i denne debatten, men forsøke å klargjøre nøyaktig hva likheten i valgkampsdekningen består i.

Saker om valgkampen dominerte

Den mest påfallende likheten mellom NRK.no og VGNett var omfanget som ble viet til å dekke selve valgkampen.

I denne valgkampen var det ingen bestemte politiske saker som kom til å dominere agendaen og definere hva valget handlet om. Innvandring og integrering ble jevnt over dekket godt, og klima- og miljøspørsmål og forsvarspolitikk fikk relativt mye oppmerksomhet, men samlet sett var det helt klart saker om selve valgkampen som preget dekningen.

LES OGSÅ: NRKs valgdekning: – Steiro leser i beste fall statistikk svært kreativt

Både på NRK.no og VG.no var dagsorden dominert av saker som handlet om valgkampen i seg selv. Saker om meningsmålinger, partilederdebatter, politikernes retorikk, valgkampsstrategier og regjeringsalternativer utgjorde nesten halvparten av sakene på disse sidene.

Også de enkeltsakene som utmerket seg, handlet i bunn og grunn om valgkamp fremfor politiske saker.

Sylvi Listhaugs tur til Rinkeby – en tur som vanskelig kan beskrives som noe annet enn et valgkampsstunt – fikk massiv oppmerksomhet. Det samme fikk debatten om hennes retorikk og ordbruk. En annen sak som dominerte, var Jonas Gahr Støres privatøkonomi og hvordan den kunne påvirke Arbeiderpartiets relativt lave oppslutning.

Vi antyder ikke at disse sakene var irrelevante for velgerne, men de er ikke politiske saker, slik det er forstått her.

LES OGSÅ: Hvorfor så hårsåre, NRK?

I tillegg til dette, var det en rekke enkeltsaker som fikk liten eller ingen dekning i valgkampen. Disse inkluderte saker som forskning, helsekøer, reiseliv m.m.

Støre, Solberg og Listhaug på topp

Også når det gjelder kildebruk var NRK.no og VGNett svært like.

For det første ble statsministerkandidatene Erna Solberg og Jonas Gahr Støre oftest brukt som kilder i begge medier. På tredje plass kom Sylvi Listhaug, som gjennom en rekke enkeltsaker brakte fokus over på seg selv.

LES OGSÅ: Alexandra Beverfjord: – NRK ønsker en faktadrevet debatt 

For det andre viser materialet også at det såkalte ”kommentariatet” lever i beste velgående. I forbindelse med valgdekningen kan eksperter og kommentatorers funksjon forstås som et supplement til de øvrige kildene, hvor hensikten er å tolke og kontekstualisere de mange målingene som gjøres eller forsøke å skape et mer sammenhengende bilde av en stadig mer fragmentert valgkamp. Ekspertenes rolle er ofte også å skulle forklare hva de forskjellige partiene står for. På den måten kan ”kommentariatet” kanskje på sett og vis kompensere for den manglende dekning av konkrete politiske saker.

Et tredje, og ganske oppløftende funn er at alle partiene på Stortinget er godt representert både i NRK og VG. Arbeiderpartiet og Høyre er, ikke overraskende, mest representert, men også de andre partiene er i stor grad til stede. Slik oppfyller både VG og NRK sitt samfunnsoppdrag.

To versjoner av VG?

Om den sammenfallende dekningen uttaler sjefsredaktør i VG, Gard Steiro, til Journalisten at han er smigret over at NRK kopierer dem, men at han ikke tror at Norge trenger to utgaver av VG.

Til tross for de klare likhetene er en slik slutning litt forhastet.

Vår rapport er basert på et utvalg av saker fra ett bestemt saksområde og sier ingenting om likheter og forskjeller i den generelle nyhetsdekningen. Vi har heller ikke vurdert artiklenes innholdsmessige likhet, og kan ikke si noe om hvorvidt NRK.no og VG.no tar for seg de samme hendelsene og lignende.

Materialet som inngår i denne rapporten er kategorisert i relativt brede innholdskategorier, og undersøkelsen fanger ikke opp forskjeller i hvilke saker som faktisk er dekket. Det er for eksempel mulig å tenke seg at NRK.no og VGNett vier like mye plass til sport, men at VGNett fokuserer på breddeidrett, som fotball og ski, mens NRK også tar med smalere idretter, som bordtennis og turn. Eller omvendt.

Det samme kan være tilfelle i den politiske dekningen, der dekningen av to svært forskjellige saker begge kan kodes som ”økonomi”.

Det at de samme innholdskategoriene er til stede i like stor grad i begge nyhetsmedier, må altså ikke forstås som at sakene er dekket likt – selv om dette nok ofte også vil være tilfelle.

En felles nyhetslogikk

En alternativ måte å forstå disse sammenfallende resultatene på, er å se dem som uttrykk for at redaksjonene i VG og NRK opererer etter den samme nyhetslogikken, som sier hvilke saker og saksområder det er naturlig å dekke.

Istedenfor å forstå funnene i retning av at det ene mediet kopierer det andre, kan de forstås som et uttrykk for at både NRK.no og VGNett er store, nasjonale nyhetsnettsteder, og at de dermed også har en sammenfallende måte å tolke og formidle valgkampen på.

Denne nyhetslogikken blir enda tydeligere hvis vi også tar Dagsrevyen med i betraktningen. Også Dagsrevyen har Jonas og Erna på topp, og eksempelvis utgjør innholdskategorien ”innvandring” omtrent like stor andel hos alle tre.

Til tross for forskjell i finansiering, ser verden altså ganske lik ut fra Marienlyst og Akersgata – og valgkampen vil se ganske lik ut om du velger å lese NRK.no eller VGNett.

Selv om vår undersøkelse ikke kan konkludere med at NRK og VG dekker sakene likt, kan den altså slå fast at NRKs nyhetsmedier ikke brakte andre, ubelyste temaer inn i valgkampen i noen utstrakt grad.

NRKs totale dekning

På den annen side, å basere vurderingen av NRKs valgdekning kun på NRK.no vil gi et veldig begrenset inntrykk av NRKs totale tilbud. Fire andre sendinger inngår i materialet (Politisk valgkvarter, Dagsnytt atten, Din stemme og Dagsrevyen), og undersøkelsen viser at NRKs dekning samlet sett er variert.

De ulike programmene utfyller hverandre godt kildemessig, men også til dels når det kommer til tema. Valg- og debattprogrammene følger slik en annen logikk enn nyhetsmediene.

NRKs nettdekning må dermed sees i sammenheng med hva mediehuset ellers tilbyr, og med hva publikum totalt får ut av kanalen.

Hva skal NRK være?

Vår overordnede konklusjon er derfor at NRKs valgkampsdekning var bred tematisk og kildemessig, men at sentrale deler av deres tematiske fokus var nesten identisk med andre, kommersielle aktører.

Det er dermed forståelig at VGs redaktør reagerer. Hvis NRK.nos innhold i for stor grad ligner på de kommersielle medienes innhold, kan de stå i veien for disse medienes muligheter til å skaffe seg inntekter (spesielt fra brukerne). Videre er det også et prinsipielt spørsmål om NRK og NRK.no skal fungere som et alternativ til andre nyhetsmedier og dekke saker og temaer disse mediene ikke ser seg tjent med å dekke.